Aconcagua (6 961 moh.) er et fjell i Argentina, nær grensen mot Chile. Dette er det høyeste fjellet både i Andesfjellene og i Amerika – og det høyeste fjellet utenfor Asia. Ingen annen fjelltopp, bortsett fra Mount Everest, er lenger borte fra en høyere fjelltopp. Det har blitt hevdet, bl.a. fra argentinsk hold at Aconcagua er over 7 000 meter høy, men et team av forskere målte i 2012 toppen til 6 960,8 meter over gjennomsnittlig havnivå. Aconcagua inngår i The Seven Summits, som er det høyeste fjellet på hvert av jordens kontinenter.
Fjellet har en kompleks geologisk oppbygning, og til tross for at mange av bergartene er vulkanske, er det den generelle oppfatningen at Aconcagua ikke er en erodert, sovende vulkan som man kanskje kunne tro. Dermed er det Ojos del Salado i samme fjellkjede som er verdens høyeste vulkan.
Toppen ligger 15 kilometer øst for Andesfjellenes hovedrygg, på argentinsk område. Dette er den tørre siden av Andes, så, til tross for høyden er det ikke mye snø og is på Aconcagua. Fjellet ble første gang besteget i 1897 av sveitseren Matthias Zurbriggen. Fjellet ble første gang vinterbesteget av nordmennene Eilert Sundt og Thorleif Bache i 1915. I 2002 ble Tormod Granheim og Tomas Olsson de første skandinaver som kjørte ski fra toppen av fjellet, via den 55° bratte Polskebreen.

Aconcagua (6 961 moh.) -

14 Januar 2015 kl 1350 nådde eg toppen av Sør Amerikas høgste fjell, Aconcagua 6962moh, saman med svoger Thomas Oen. På toppen var krummingen av jordkloden og eit fjellmassiv som bada i sol frå blå himmel eit utroleg syn. Vindstille...

14 Januar er ein historisk dato, i eit historisk år for fjellet. 14 Januar er datoen Matthias Zurbriggen gjorde førstebestigningen av fjellet i 1897. Og i år, er det 100 år siden nordmennene Sundt, Bache og Aas gjorde den første vinterbestigningen av Aconcagua. Turen var lang, høg og tøff, men ikkje tøffare enn eg hadde regna med. Aconcagua er meir enn toppen. 17 dager - bæredagar, flyttedagar, kviledagar og teltnetter i eit storslått landskap. Inn og ut Vacasdalen og opp og ned fjellet med eit superlag. Vær og vind, heteslag og frost, stein og grus, bæsjeposar og drytech. Livet er best ute, og Aconcagua gløymer eg aldri!

Kilimanjaro er et fjell nordøst i Tanzania. Det består av tre sovende vulkaner: Shira i vest, stigende til 3 962 meters høyde, Mawenzi i øst, med 5 149 meters høyde, og Kibo, som er det yngste geologisk, som ligger mellom to andre og som med Uhuru Peak på 5 895 meter over havet er det høyeste punktet i Afrika.

Vi var ett reisefølge på 8 nordmenn fra hele landet, som reiste til Afrika i lag. Målet var Kili. Min turkamerat denne gangen var svoger Jarle, som er ein bereist kar, men som ikkje hadde vært i denne høgden tidligere. Det skulle snart vise seg at det ikke var noe problem. Vi hadde fine dager, der vi vandret i time etter time gjennom landskap som endret seg hele tiden. Det var grønne enger, jungel og tilslutt karrig marslandskap, på veien mot toppen. Nest siste stopp, var i Shira II. Der kom vi til sommer, men om natta blåste det opp, og vi fikk såvidt reddet bade mattelt og toaletteltet før alt blåste avgårde. Det startet å snø, og vi kunne stå opp om morgenen til snøhvitt landskap.

I løpet av dagen, smeltet snøen mens vi gikk, og vi nådde Barafu, siste camp før toppstøtet i strålende sol. På veien hadde vi mistet to av gruppa, som måtte snu på grunn av matforgiftning. Det er små marginer i fjellet. Toppnatta var magisk, vi startet før sola sto opp, og turne skulle vare i 14 timer. Vi ankom toppen i totalt mørke, men etter en halvtime strakte solstrålene seg over fjellet, og badet isbreen nær toppen i rosa lys. Magisk! Turen ned gikk fort, og vi kunne jogge, springe nedover i grustakene. Ein herleg tur, med ein flott gjeng!

Kilimanjaro er også kjent for isbreen på toppen. Sneen på Kilimanjaro har krympet siden begynnelsen av det tjuende århundret, og forventes å forsvinne helt i løpet av 2020-50. Den minkende snøkappen forklares dels med global oppvarming, men også avskoging er en viktig faktor.

Etter at fjellets legendariske eksistens ble bekreftet av den tyske misjonæren Johannes Rebmann i 1848, har Kilimanjaro tiltrukket seg flere oppdagelsesreisende. Hans Meyer og Ludwig Purtscheller nådde toppen i 1889 sammen med sin guide Yohani Kinyala Lauwo.

Navnet som brukes til å angi hele fjellet er stavet Kilimanjaro på de fleste europeiske språk. Navnet er dannet som en kombinasjon av to kichaggaord: Kilemia og ngaruo med betydningen «vanskelig å klatre». Fjellet besøkes årlig av tusenvis av turgåere som forsøker å nå toppen; om lag 85% av dem lykkes.

Elbrus i Kaukasus-fjellene, Russland er en sovende stratovulkan som har tre topper, Øst-Elbrus (5 621 moh.), Vest-Elbrus (5 642 moh.) og Sørvest-Elbrus (5 600 moh.). Fjellet ligger ikke langt fra grensen til Georgia.

Det finnes forskjellige konvensjoner om hvor grensen mellom Europa og Asia går. Elbrus blir derfor tilordnet Europa eller Asia avhengig av hvilken konvensjon som blir lagt til grunn. Ingen av disse konvensjonene er offisielle. Dersom Elbrus blir sett som europeisk, er det Europas høyeste fjell, og går dermed inn blant The Seven Summits.

Herleg tur til toppen av Europa. Vi bodde i Cheget, en liten by, der vi handlet proviant, og hadde valgt å overnatte en natt, den dagen vi kom nedigjen fra toppen, etter bestigelsen av Elbrus. Den natta skulle vise seg å bli meget dramatisk. Jeg kommer tilbake til det senere.

I basecamp, var det satt opp trebarakker, og stemmningen var god. Sola skinte, og maten var super. Vi hadde gjort eit godt forarbeid, og var godt avklimatisert,

Toppen av Denali 6190 moh

Kåno skreiv blogg for meg mens eg var på tur, det var mykje meir populært enn når eg skreiv mine eigne bloggar😂 Mine vart lest av ca 1200 stk i veka i snitt, kånemor sine innlegg vart lest av 3500 stk i veka👏 Her er eit eksempel på eit av innlegga hennar: 

Ja, da var han hjemme igjen da. Og jeg trodde at tiden som superblogger og kjendis var over. Kjente det var litt godt også, for jeg begynte å gå tom for morsomheter, og hadde lyst å gi meg på topp - som en skikkelig idrettsstjerne. Men slik ble det altså ikke.

En venninne av meg sa en gang at til meg at det var dårlig gjort av meg å ikke fortelle hvor vondt det var i tiden ETTER en fødsel. Det var heller ingen som sa til meg at tiden ETTER at mannen har besteget et fjell er ensom og slitsom. Det er som å få enda et barn inn i alenemortilværelsen min. Her må jeg kanskje forklare litt. Vi hentet han på Flesland, og han var våken, til og med i bilen hjem holdt han seg våken. Med sprukken leppe, sår i fjeset, skjegg overalt og hender som har sett bedre tider var vi jenter godt fornøyde med å få han hjem. Disse sårene skyldes kulde.  Det hadde visst kommet ned i minus 40 effektive noen netter, som tar på både hud og hender. Den rødlige skjeggparykken som dekket store deler av fjeset hans hadde beskyttet godt mot både sol og kulde. I solsteken kunne det bli opp til 30 plussgrader, spesielt inne i teltene. Da er det ikke vanskelig å skjønne at det blir vanskelig å kle seg etter været.

Poenget: Cato har ikke gjort mye annet enn å sove og spise siden han kom hjem. Han ankom som kjent lørdag, sov fra 18 til 11 dagen etter. Det er slik som med trøtte barn på lørdagskvelden som sovner på sofaen (mens yngstejenta lå oppå han og spilte på sin ipad) og man må følge i seng litt senere. Dagen etter innhentet jeg profesjonell underholdning, noen venner, som klarte å holde han våken til 23. Imponerende.

Turen har vi fått informasjon om i bruddstykker. Han måtte kjøre bil noen timer i går, på vår ferd til det blide sørland. Da fortalte han om temperatursvingninger, kuldeskader og den harde sisteetappen mot toppen, hvor de hadde måtte gå noen dager tidligere enn først planlagt. Det hadde visst vært greit å henge noen dager ekstra på den høyden for å sikre at alle tålte den tynne luften mot toppen. Her snakker vi hjerne og lungeødem, men det får de som er mest interessert google selv.  

Men slik ble det altså ikke, pga et værvindu, som ikke skulle vare så lenge. De hadde ikke nok mat lagret der oppe på 5200 moh, til å vente på et eventuelt nytt “vindu” (som fjellblogger og du som følger så blir vi stadige bedre på sånne fjelluttrykk...vi kommer til å høres ut som profesjonelle om vi tar de i bruk i sosiale sammenhenger). Dette såkalte værvinduet var ikke optimalt, men de vurderte det som godt nok, og eneste mulighet for å forsøke seg på å nå toppen. White-out er et nytt ord jeg har lært meg, da blir det helt hvitt rundt deg av snø, og man skjønner selv at det da blir vanskelig å se hvor man skal gå. Som en liten snøstorm, med sidelengsflyvende snø pga vind. Store mengder snø gjorde at første etappe av denne siste etappen tok fem timer, mot normalt to. Det er plassert noen kroker på de mest farlige stedene på ferden mot toppen, som man kan klikke seg inn på for å unngå å falle utfor høyder man bare kan tenkte seg. Det synes jeg er omtenksomt av amerikanerne. Disse krokene var dekket med snø og det var en kraftanstrengelse og grave frem en etter en i over femtusen meters høyde. Man blir visst litt ekstra sliten av å arbeide der oppe i høyden. Han sier det er som å puste gjennom et tynt sugerør mens man jobber, for de som har prøvd det. Både isøks og tuppen av stegjern var i bruk på vei oppover. Dette “glemte” han å si så mye om før han reiste. Lite visste jeg at han skulle henge og dingle i fjellveggen fra tuppen av skoen.

Han fortalte også at de bar med seg all avføringen til alle i gruppen hele veien. De gravde ned noen kasser med drit (bokstavelig talt) på vei opp, som de gravde opp igjen på veien ned. Når de kom helt ned igjen og bæsjen hadde vært med på helikoptertur og det hele fikk han et flott flagg i premie for å ha tatt vare på så mye bæsj. Andre som går til toppen av Denali gjør det på andre måter (sikkert ikke alle, om noen skulle føle seg truffet), de bare slenger det ned i dype bresprekker. For meg høres jo det ut som en kjempe løsning. De der bresprekkene har jeg hørt kan bli opp til flere hundre meter dype. Så lenge man ikke faller ned i en selv, så må jo det være kjempe greier. Men det viser seg at det blir forurensing av det, i form av e coli i drikkevann lengre nede i dalene. Det er jo uheldig.

Våre venner som bor på det blide sørland stod klar da vi ankom Arendal i går. Klem og Cremante i døren. Cato holdt ut en liten time, før han ble beordret i seng. Han skulle passe på barna i bassenget (ja de der vennene våre har faktisk basseng i hagen), og vi tok Cato i å duppe på vakt. Hvem skulle tro at man utviklet utmattelsessyndrom etter å ha besteget nordamerikas høyeste fjell.

Ja det var visst et krevende fjell og klatre, men mye snø og mye vær. Det var lange dager med tung bagasje. Ikke noen hvilken som helst topptur dette :-) Av cirka 1200 klatrere var det ca 800 som aldri så snurten til toppen av Denali. Denali er visst ikke for hvem som helst. Cato kunne fortelle om frostbites  og amputeringer (frostbites er visst at fingrene vokser/væsker seg, pga forfrysning,og hovner opp - og noen ganger må de kutte med nærmeste synlige ledd. For oss andre vanlig folk, så høres det helt sinnsykt ut å utsette seg for dette frivillig.

Han kunne også fortelle ungene og meg om fantastiske inntrykk på toppen, man kunne se krummingen av jordkloden i horisonten, sol og måne på himmelen samtidig og breer på kryss og tvers-  krummet rundt bunnen av fjellene. Han fortalte om en utsikten som virket “uendelig” i grått, mørkeblått og hvitt.

Han får ta den mer detaljerte utgaven av turen om et par dager. Han skal bare sove litt først…. Jeg og småjentene koser oss videre på ferie, og gleder oss til at Cato er tilbake i full fart! Kjenner vi han rett, tar ikke det så lang tid:)

The top of the bottom of the World!
Herlig! 25. Desember 2017 på 4892 moh var himmelen blå, sola skein og skjegget fraus seg fast i ansiktsmaska i 48 effektive minusgrader . Windchill e kalde greier, men ingen frostskader👍Er stuck i Punta Arenas, håper å kome meg videre fra Santiago i løpet av dagen, mykje forsinkelser pga dårlig vær i Antarktis. Godt nyttår alle sammen ♥️

Interessante fakta om Antarktis

1. Dry Valleys (de tørre dalene) er en rekke snøfrie daler i Antarktis. Dette er det tørreste stedet på jorden. De har fått navnet på grunn av den ekstremt lave fuktigheten og mangelen på snø- og isdekke, og dalbunnen er dekket med løse grusmasser. 
   
   
2. Antarktis er, i gjennomsnitt, det mest vindfulle stedet på jord. Forskere som utforsker dette sørlige landområdet har rapportert vindhastigheter på inntil 320 km/t. 
   
   
3. Den antarktiske iskappen er den største ismassen i verden og kan noen steder være opp til 6 km tykk. Kontinentet inneholder ca. 90 prosent av jordens ferskvannsis og ca. 70 prosent av det totale ferskvannet på jorden!
   
   
4. Forskere anslår at hvis den vest-antarktiske innlandsisen skulle smelte, vil havnivået globalt sett heves med ca. 4,8 m. 
   
   
5. Rossbarrieren – en flytende isbrem som strekker seg utover kontinentets hovedlandområde – dekker et areal på omkring 487 000 km2 og er den største isbremmen som noensinne er oppdaget. 
   
   
6. Selv om Antarktis er dekket med is, har kontinentet faktisk en av verdens største fjellkjeder – Gamburtsevfjellene – med en utstrekning på 800 km. De høyeste toppene er beregnet til å være ca. 2700 meter eller omtrent en-tredjedel av størrelsen til verdens høyeste fjell, Mount Everest. 
   
   
7. Et annet interessant geografisk særpreg skjult under iskappen, er Vostoksjøen, en ferskvannsinnsjø begravet under 4 km med is. Denne innsjøen er omtrent på samme størrelse som Ontariosjøen og er en av mer enn 200 ulike vannmasser som er oppdaget under isen. 
   
   
8. Selv om Grand Canyon anses som verdens største naturlige kløft, oppdaget forskerne en annen kløft i Antarktis som kan måle seg med en av Amerikas mektigste naturattraksjoner. Den ikke navngitte fjellkløften ble funnet under en ekspedisjon i 2010 og har en utstrekning på ca. 100 km, er mer enn 10 km bred og når dybder på mer enn 1,6 km. Forskerne tror den kan være enda større, men det kreves ytterligere utforsking for å finne de reelle grensene for denne massive kløften. 
   
   
9. Antarktis huser også Mount Erebus – verdens sørligst beliggende aktive vulkan – i tillegg til den eneste kjente lavasjøen, som har rommet flytende magma i eoner på tross av kontinentets iskalde forhold. 
   
   
10. Det er 30 ulike land som drifter 80 forskningsstasjoner plassert rundt om på kontinentet. De menneskelige beboerne som okkuperer disse fasilitetene utgjør ca. 4000 i sommermånedene og kun 1000 i løpet av den lange, barske vinteren. 
    
    
11. I januar 1979 ble Emile Marco Palma det første mennesket noensinne som har blitt født i Antarktis. Siden hans historiske fødsel, har kun 10 andre mennesker blitt født på dette kontinentet. 
    
    
12. På grunn av jordens helling senker vintermørket seg i Antarktis ved vårjevndøgn og varer til høstjevndøgn, noe som betyr at kontinentet har mørketid gjennom hele vintersesongen. 
    
    
13. I sommermånedene går ikke solen ned i Antarktis, slik at man her faktisk får mer sollys enn ekvator over samme tidsramme. 
    
    
14. I mars 2000 brøt en isklump som var ca. 270 km lang og ca. 40 km bred (eller omtrent på størrelse med staten Connecticut) seg løs fra Rossbarrieren. 
    
    
15. Deep Lake i Antarktis er så salt at vannet er flytende selv ved temperaturer på -20° C.

Kjelder: Henta frå https://www.hurtigruten.no/destinasjoner/antarktis/inspirasjon/15-interessante-fakta-om-antarktis/ 08.03.2020