Katrine 36 år, sommerjobb: Blogge for og om min mann (er det mulig…?)

Ja slik ble det sommeren 2017, altså. Jeg har fått i oppgave å blogge for og om Cato, om fjell og vidde, stegjern og værluker. Fjell og vidde kan jeg ikke så mye om, men jeg kan jo eventuelt lese meg litt opp. Det jeg vet er at Denali er Nord-Amerikas aller høyeste fjell, og i følge en venninne det aller kaldeste i verden (jeg vet ikke om hun har greie på det, men hun hørtes overbevisende ut). Stegjern er noe metallgreier som man tar over skoene når man ikke vil skli og falle ned i en bresprekk tror jeg. Usikker på om han i det hele tatt hadde det med… men jeg regner ikke med at noen lager pakkeliste for å bestige Denali ut fra denne bloggen… Han tok med noen overpriste ski, som Black Diamond gjorde det mulig å kjøpe (jeg fulgte med på det han utførte av shopping før han reiste - interessen er noe større for shopping enn duuusjbager og reiseruter). Regner med at det er de han hovedsakelig skal skli rundt på. Det var iallfall en happy Cato jeg satt fra meg på Flesland torsdag ettermiddag, klar som et egg -både mentalt og med utstyret på plass.

Det at jeg aldri har fulgt en blogg eller lest Sophie Elise sin superblogg gjør det helt vilt at jeg i det hele tatt fikk bloggejobben. Men jeg skal lese meg litt opp på fjellklatring nå fremover. I tillegg skal jeg sette meg inn i triksene for å få flest mulig lesere. Risløwen selv hadde blitt veldig fornøyd med meg om jeg klarte å opprettholde koken i bloggen hans mens han var borte. Han kan sjekke hvor mange treff hvert blogginnlegg får og dette vil jo bli sammenlignet opp mot hva han fikk til på sine innlegg før han reiste, så her er det bare å dele med alle som gidder å lese. I går fikk jeg høre at likes og kommentarer også er likesproduserende... just sayin… Også dette med å by på seg selv da. Det har jeg hørt skal være bra. Nå er ikke jeg typen som vrenger sjelen og kaster følelsene mine etter folk, men jeg kommer til å bestige fjell (ba dum tss!) for å få litt swung på seerlistene. Jeg kan i den sammenheng allerede nå innrømme at jeg gråt som stri elv hele veien fra Flesland til langt forbi Loddefjord. Jeg vinket og kysset Cato avgårde, smilte og forsikret at alt var bra... tullet litt med det røde skjegget hans (som klør når det kommer i kontakt med andre fjes) ...satt meg i bilen og gråt. Jeg tok meg sammen når jeg nærmet meg Øygarden, og har oppført med pent og fattet siden. Jeg vet jo at han kommer hjem og er sikker på at han får en fin tur, men det er likevel mange uker, mange flyturer, kulde og ustabilt vær. Både jentene og jeg liker oss best når Cato er hjemme. Mitt fokus når han er borte skal være å holde fortet, få ned bosspannene selv og være supermummy, Jeg skal selvsagt få vevd inn andre følelsesutbrudd som måtte komme i ukene fremover.

Cato var litt streng i stemmen like før han reiste: “Det er veldig viktig at du får inn listen med sponsorer Katrine! -ellers kan du skrive om hva du vil”. Det skal jeg få til- hver gang, og vil i samme slengen benytte muligheten til å takke alle sponsorene for alle bidrag. Det er deres bidrag som gjør at Cato ikke tømte lønnskontoen min før han reiste, og jeg og jentene kan opprettholde vårt normale kosthold, og kanskje til og med ta oss en tur på kino ila de neste ukene. Det setter vi stor pris på. Mulig jeg må ta kontakt med dere direkte for ytterligere bidrag når min egen lønn tar slutt- om Cato sin hjemkomst drar ut frem mot den 19. juli. Jeg glemte å skaffe meg tilgang til lønnen hans neste måned. Det får vi bare se an. Men heder og ære skal dere iallefall få i bøttevis de neste ukene.

Som alene-mor til tre (som jeg er i noen uker), så har man ikke så mye tid til overs, så den faktabaserte delen av bloggen om fjell og hvordan man sakte men sikkert -i bitende kulde med kalde tær - beveger seg opp mot toppen av Denali, den må dere tålmodig vente på litt enda. Men jeg lover at det kommer, og ser for meg at det vil produsere mange likeklikk.

Og så var det dette med lengde på blogg da. Jeg vet jo ingenting om det heller. Jeg tenker at man velger selv hvor mye man ønsker å lese. Så her får Catos bloggfølgere ta ansvar selv. Min oppfordring er at man bare avslutter lesningen når man kjenner at det begynner å bli kjedelig. Det tror jeg er den enkleste løsningen for alle. Men nå må jeg avslutte. Jeg har mye på meg i kveld med å sjekke fakta og lese meg opp.

Jeg skal begynne med å lese:

https://www.facebook.com/AimLofty/?pnref=story, som er facebooksiden til en i reisefølget til Cato. Jeg er sikker på at hun har mye bra på lur som jeg kan dra nytte av fremover. Da er det bare å glede seg til

neste blogginnlegg dere! Det gjør jeg! Og sist men ikke minst: Lykke, lykke til Cato -med eventyret som akkurat har startet. Jeg vet det er et hav av venner og bekjente som heier på han!

#kvalitetskontroll #monterøygarden #Torsvikelektro #peakfitness#ESHbetongogentreprenør #malerfirmamonsen #øygardenelektriske#martonoutdoor #øygardsmila #draumenomsevensummits #liveterbestute#utno #øygarden #hordaland #vestlandet #nrkhordaland #vestnytt#finndinsydpol #entreprenorjosteinoen #seadive #daleoenexperience#øygardenkommune #nordlyssport #Blackdiamond #Falcke#Stenehjemphoto #Kjellemann